KSV-prosjektet går ut på å få mennesker som har vært på langvarig sosialstønad ut i arbeidslivet. Vi prøver hovedsakelig å få inn barnefamilier, slik at barna på sikt kan bli motivert til å studere og/eller jobbe. Vi er tre arbeidsmarkedsbedrifter som samarbeider om dette prosjektet, sammen med NAV Kristiansand.

Christina Gerhardsen (KSI), Åse Svendsen (Via Partner) og Tine B. Vatne (Songvaar) er prosjektledere i de tre ulike arbeidsmarkedsbedriftene som jobber sammen om KSV-prosjektet, hvor K står for KSI, S står for Songvaar og V for står for Via Partner.

– Vi har fått prosjektbaserte midler fra kommunen, og samarbeider med Nav for å kunne tilby jobbveiledning til personer som er ikke-vestlige innvandrere, som hovedsakelig har gått lenge på sosialstønad, eller vært utenfor arbeidslivet over lang tid. Dette betyr at de fleste deltagerne våre har kommet til Norge som flyktninger. De har såpass mye tak i seg, at de har klart å komme seg ut fra krigsherjede områder, i live, og klart å etablere seg i et land uten nettverk eller språk. Dette er folk med motivasjon!
Deltagerne skal kunne nok norsk til at man ikke trenger tolk, og ha motivasjon til å være med og ønske å jobbe. Vi har et sterkt fokus på å finne en god jobbmatch mellom bedrift og arbeidstaker, og evaluerer fortløpende om det er en god match eller ikke, sier Åse Svendsen fra Via Partner.

Hvordan jobber dere med å få folk ut i arbeid?

– Vi finner ut hva deltakerne kan og ønsker seg. Deretter oppsøker vi slike virksomheter, eller gjennom nettverk, sier Tine B. Vatne fra Songvaar.

– Vi har samtaler med deltakerne, informerer de om muligheter og hjelper de med å kontakte bedrifter. Vi hjelper også med søknadsskriving, er med de rundt for å levere åpne søknader så de lærer hvordan de møter eventuelle arbeidsgivere og får litt selvtillit. Vi har også intervjutrening med de så de er bedre rustet for et intervju, sier Christina Gerhardsen fra KSI.

– Vi hjelper til med det som trengs hos hver individuelle deltager. Først blir vi kjent med personen, kartlegger egenskaper, ønsker, erfaringer og mål, og hjelper de så med å nå målene så godt der er mulig. Vi kontakter relevante bedrifter for å finne ut om de trenger flere ansatte, hjelper deltagere med jobbintervju-trening, forbedre CV’en sin, forbedre søknadene sine, sender dem på kurs bla. norsk-kurs som vi holdt selv før smittetrykket ble for høyt, og på uttalekurs hos speech designer. Vi kan også hjelpe med å finne veien til utdanning som er nødvendig for at deltagerne skal kunne nå sine mål. Når vi kontakter bedrifter ønsker de som regel å få deltagerne i praksis først. Da er det viktig for oss at praksisen ikke blir så veldig lang, og at det er en reel mulighet for jobb i andre enden. Vi følger tett opp med at det er progresjon i praksisen, slik at man vet at det fører noe sted, forklarer Åse.

Alle tre sier de opplever at deltagerne er motiverte til å komme ut i arbeid. Tine sier at de syns det er vanskelig å få fast jobb. Christina sier at de deltar frivillig i prosjektet og de får ikke noe ekstra for å delta. Åse utdyper:

– De har et stort ønske om å tjene egne penger, klare seg selv, og ha en jobb å gå til.
En jobb for de i målgruppen vår, betyr ofte ikke bare mye for den enkelte, men også for hele familien. Vi har f.eks en deltager som ikke har sett kona si på 8 år, fordi han ikke kan søke familiegjenforening uten at han har en jobb. Han savner henne veldig, men kan ikke dra tilbake til landet han flyktet fra. Dersom ei av kvinnene vi har nå får jobb, betyr det for eksempel at mannen, og faren til deres fem barn kan bli gjenforent med dem, og slippe å være uteligger i et annet land. Disse personene er flotte oppegående mennesker, som bare ikke har fått en reel sjanse i arbeidslivet. Når en jobb har slike konsekvenser, får du en arbeidstaker som vil gjøre alt så godt som overhodet mulig, ettersom det betyr at drømmene deres kan komme i oppfyllelse.

Utfordringene under korona

Koronarestriksjonene har gjort det vanskeligere for prosjektlederne å holde kurs som kan være nyttige. Det er mange store bedrifter som har måttet permittere folk. Dette betyr at ved flere steder hvor man ellers ville fått til et samarbeid med en bedrift, er dette umulig nå, ettersom vi ikke kan ha noen i praksis når bedriften har permitterte folk.

– Den største utfordringen er å oppsøke potensielle bedrifter, og at flere er stengt ned og gjerne har permittert sine egne, sier Tine.

– Det har også vært ei stor utfordring at vi ikke kan oppsøke bedrifter fysisk, men må ta alt over e-post og telefon, sier Christina.

– Mange bedrifter er utrolig leie av å få telefonhenvendelser fra prosjekter og bedrifter som jobber med lignende ting som oss. Dette betyr at det er mye vanskeligere nå å finne passende arbeidsplasser for deltagerne våre, sier Åse.

Hva slags arbeidsplasser er dere ute etter?

– Det er ulikt hva hver enkelt av deltakerne ønsker å gjøre, men det som ofte går igjen er renhold, mat/kantine og lagerarbeid. Vi ønsker å finne bedrifter som ønsker å gi noen en reell mulighet for en jobb og som tør å satse på våre deltakere for å gi de en sjanse, sier Christina.

– Egentlig alt mulig, men ser det er mye renhold, malejobber, og catering/cafe. Butikkjobber er også ønskelig, sier Tine.

– Arbeidsplasser hvor man er inkluderende og har tro på og heier på hverandre. Arbeidsplasser hvor man har rom for mangfold, og ser verdien i at man er ulike og har forskjellige erfaringer i livet. Arbeidsplasser som liker å se andre lykkes, sier Åse.

Kjempegod arbeidsmoral

– De arbeidstakerne som er i prosjektet vårt, er utrolig motiverte. Jeg er sikker på at om de hadde vært norske, ville de hatt jobb for lenge siden. Det jeg har sett så langt, er kjempegod arbeidsmoral, folk man kan stole på og fine personligheter som man blir glad i. De fleste hadde jobbet hele livet sitt før de kom til Norge som flykning. Her i Norge har de fortsatt lyst til å jobbe, men mangel på norsk språk når de kom hit, har gjort at de aldri har fått innpass i arbeidslivet. Det at Norge er et land hvor man må ha utdannelse og fagbrev for de fleste jobber, hjelper heller ikke når man ikke har vokst opp i det norske systemet. De trenger hjelp til å få en sjanse, og at noen våger å tro på dem. Jeg tror på dem. Det er så mange flotte mennesker, sier Åse.

Anfa er en av damene som ønsker seg en jobb. Christina, som er hennes kontaktperson på KSI, kan fortelle at hun har god arbeidsmoral og liker å vaske. I tillegg har hun renholdspapirer fra Kongens skolesenter. Anfa håper på å få muligheten til å få en vaskejobb.

Ta kontakt med Tine, Christina eller Åse og fortell hva dere trenger på arbeidsplassen deres. Så kan de se om de har en kandidat som passer for deres arbeidsplass.

– Det er viktig for oss å få til en god match mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Derfor blir vi gjerne kjent med dere som kunne tenke dere å teste dette ut, sier Åse, og fortsetter:

– Vi som er jobbveiledere i prosjektet, vil også sørge for å gi god oppfølging. Vi kan ta vanskelige samtaler, være med på opplæring, skaffe tolk dersom det er ønskelig, øve med arbeidstakeren på ting de må bli bedre til. Det er ingenting å tape på å teste det ut.

Det er også mulig å søke Nav om både lønnstilskudd, mentortilskudd, og inkluderingstilskudd når bedriften anser det som nødvendig, slik at man ikke løper noen økonomisk risiko ved å teste det ut.

– Det er en perfekt mulighet til å være med å bidra, til å gi noen som virkelig ønsker en mulighet og en lysere fremtid. De vi har inne nå er fine mennesker som har mange gode ressurser, de er lærevillige og motiverte og har skikkelig stå på vilje, sier Christina.

– Gi det et forsøk, de kan finne det mennesket som virkelig blir dedikert til jobben. Disse er også veldig lojale med de som gir dem en sjanse, oppfordrer Tine.

Er det noen bedrifter som er interessert i å bidra i dugnaden om å få flere ut i jobb, så er det bare å kontakte oss i KSV-prosjektet.

Tine på Songvaar – Tlf: 908 04 710, e-post: tine@songvaar.no

Åse på Via Partner – Tlf: 481 24 987, e-post: ase@viapartner.no

Christina på KSI – Tlf: 926 66 894, e-post: christina@ksi.no